lørdag 24. november 2012

Hormonelle betraktninger

Her en dag satt jeg og bladde i noen gamle avisutklipp. Blant annet kom jeg over et essay jeg hadde på trykk i en ungdomsspalte som 17 åring; Et pubertalt skråblikk om en tilfeldig småbarnsmor på butikken. På den tiden så jeg på 35-40 åringer som urgamle fossiler. Nå er det jeg som er småbarnsmora på butikken.
                                                 
Fra Ungspalten, Folket - 1997
"Vaskepulver, majones..knekkebrød..Småbarnsmoren flyr forbi ferskvareavdelingen på Obs. De røde snorene fra allværsjakka disser frem og tilbake mens hun går med faste steg i praktiske, flate innesko. Slik går hun og jeg vet akkurat hvordan hun er. Stakkars småbarnsmor. Lenket fast med barn i enten trassalder, pubertet eller løsrivningsfasen. Huslån, regninger, mann, hybelkaniner, Saab og hund.
Hun klasker en frossenpizza ned i handlevognen og putter en sukkerfri Dent i munnen. Jeg kobler inn mitt falkeblikk og diskret vrir halsen mot trebarnsmoren som kommer mot meg. På veien tar hun med seg juice, vaskepulver, gjær og Cultura mot løs mage. Jeg oppdager at hun ser på meg. Det tar hun seg tid til i sitt lille handlemaraton. Det er kanskje ikke så rart heller, der jeg står med halvåpen munn og en Litago i hånden. Blikkene møtes. En trebarnsmor og en som meg..

Med ett er idyllen brutt, og jeg ser brydd ned i bolledisken.
- Avslørt som kikker, og det av en småbarnsmor".

 (Resten av historien dropper vi tror jeg - det tar litt av )

Meg selv, 15 år etter,  en vanlig fredag.  
Jeg ankommer Rimi i lett galopp, direkte fra min lille C3 Picasso. Med dårlig hår-dag, orange kåpe og upraktiske sko. På slep har jeg en pose tomflasker og to barn, nei vent, glemte jeg den ene igjen hjemme?? Jeg går målrettet mot ferskvaredisken, klasker et kjøttstykket i vogna før jeg masjerer videre på høye hæler. (kompenserer for at jeg er kortvokst). Slenger bestemt en pakke dopapir i vogna. Ingen tid å miste. Går videre til bleier, fiskeboller og Prim. Jeg tørker litt snørr med den ene hånden, mens jeg stapper et brød i kuttemaskinen med den andre. Multitasking! 
På vei til kassen observerer jeg en fjortis, med cola i hånden, et lite knekk i hofta og utstyrt med et måpende blikk. Det ser ut som hun har all verdens med tid.. og ingen smilerynker heller stakkars. Sikkert lenket fast med strenge foreldre og hormoner på feil plass til feil tid, tenker jeg i mitt stille sinn. Og et øyeblikk kom jeg på hvordan det var. Blikkene våre møtes, og jeg lurer veldig på hva hun tenker om meg. 

4 kommentarer:

  1. Haha så bra :) rart hvordan livet snur og man står i den andre siden av veien! Og for et heilt anna syn på dvs ting:)

    SvarSlett
  2. ha,ha, vi ser verden med ulike øyne, til ulike tider..
    Et gladlig perspektv på livet .

    jeg legger meg som følger :)

    Ha fine dager !

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar