Luskende menn i buskene

Her en kveld i forrige uke ringte det på døren. Munter og glad sprang jeg ned og åpnet opp, og ble møtt av en smilende og blid mann. Det er ikke så ofte ukjente, blide menn dukker opp uten forvarsel på  kvelden, så allerede her burde en varsellampe ha blinket. Men lettlurt og rask som jeg er gikk jeg rett i fella:

Ukjent mann:God kveld! Er det du som er ..........  ?
Jeg: Ja. Det er det! (Med et nysjerrig og lettlurt utrykk i ansiktet).
Ukjent mann:  Har dere nettopp flyttet hit dere da eller ?
Jeg: Ja. (Fremdeles aner jeg fred og ingen fare)
Ukjent mann: Akkurat ja. Jeg kommer fra NRK.
Jeg: Åa..? (omtrent her begynner å demre for meg at noe skurrer. )
Ukjent mann: Har dere tv?
Jeg:  Ehm, nei, hehe, jeg mener jo, det har vi kanskje, Ja, vi har visst tv..  (SØREN!)
Ukjent mann: Ja da kan du signere her, så får dere tilsendt NRK-lisensen om noen dager. Ha en fotsatt god kveld!
Jeg: (stum)

Nå må det presiseres at jeg ikke er en slabbedask med spillegjeld og stadig torpedoe-virksomhet på døra. NRK-mannen hadde riktignok et pengekrav men knuste ingen kneskåler. Også var han blid og jeg liker blide menn. Nå har det seg sånn av vi tilfeldigvis aldri har fått tilsendt NRK-lisensen. Stengt tatt burde man muligens da tatt en telefon til Staten og bedt pent om å få lov til å få fakturaen tilsendt, på bokmål, aller helst. Hadde jeg svømt i penger, ja, kanskje. Men da er vel og NRK kanskje en av de siste jeg ville ha ringt for å få tilsendt en faktura.

Ikke visste jeg at det finnes hyggelige NRK-menn i dress som lusker rundt i buskene til folk.

I ettertidens klokskap har jeg evaluert samtalen og gjort meg noen tanker om hva jeg burde ha sagt.

Ukjent mann: God kveld, er det du som er .......?
Meg: Det spørs, hvem er det som spør?
Ukjent mann: Har dere nettopp flyttet hit dere da?
Meg: Hvorfor lurer du på det om jeg tør spørre? (med et mistenksomt blikk..)
Ukjent mann: Akkurat ja. Jeg kommer fra NRK.
Meg: Jasså..... etterfulgt av enda et blikk.
Ukjent mann: Har dere tv?
Meg: Nei.Slikt tull hadde det aldri falt oss inn å ha i hus.
Ukjent mann: Kan jeg ta en titt?
(Og her seg jeg for meg at jeg løper i sakte film opp i stua, kaster meg heltemodig over tv`en før vi sammen hiver oss ut av vinduet.)

Det er muligens litt billigere å være lettlurt.